Statsbudsjettet 2017 – endring i skatteregler

Statsbudsjettet 2017 – endring i skatteregler


Utbyttebeskatning:

Forliket om statsbudsjettet for 2017 fortsetter trenden om lavere selskapsskatt for selskaper ved at skattesatsen reduseres fra 25% til 24%. For å opprettholde dagens samlede marginalskatt på eierinntekter økes justeringsfaktoren fra 1,15 til 1,24. Dette medfører at reell skattesats på mottatt utbytte og aksjegevinster vil øke fra 28,75% til 29,76%

Beskatning av utbytte i AS 2016 2017
Resultat før skatt 100,00 100,00
Selskapsskatt 25,00 24,00
Utbyttegrunnlag 75,00 76,00
Oppjustert grunnlag (1,15) 86,25 (1,24) 94,24
Skatt på utbytte (25%) 21,56 (24%) 22,62
Reell skattesats  28,75% 29,76%

Grunnet opprettholdelse av samlet marginalskatt vil endringen ikke medføre endret beskatning for utdeling av utbytte av fremtidige års overskudd. Endringene vil imidlertid påvirke allerede beskattet kapital i selskapet som har hatt høy selskapsskatt og som vil få økt skatt på utbytte.

Vi får mange spørsmål om de bør ta ut utbytte nå før nyttår. Skatt på utbytte vil bli lavere, (28,75% mot 29,76%) enn om utbytte tas ut i 2017. Man må også være klar over at skatten vil forfalle tidligere.

Dette vil nok være en problemstilling som vil kunne dukke opp fremover da det er forventet at prosessen med redusert selskapskatt og økt skatt på aksjeeiergevinster vil fortsette for å tilpasse norske skatteregler «EU-nivå». 

 

Ny trinnskatt for 2016 - Lønn eller utbytte?

Toppskatten forsvant 1. januar 2016 og ble erstattet med trinnskattmodellen. På samme måte som toppskatt ilegges trinnskatten på brutto lønnsinntekter.

Trinn    Intervall                         Sats

  1. 159.800 – 224 900        0,44 %
  2. 224.900 – 565.400        1,70 %
  3. 565.400 – 909.500      10,70 %
  4. 909.500 –                    13,70%

 

Vi får en del spørsmål knyttet til hvor mye lønn man bør ta ut i eget AS. Dette er et spørsmål som kan ha ulike forutsetninger, men generelt kan vi si at skattemessig vil det være lønnsomt å ta ut lønn opp til trinnskattnivå 3 (565.400). Her vil marginalskatten være lavere enn for utbytte, og man vil samtidig være sikret maksimal dekning i tilfelle sykefravær.

For personer født i 1961 eller senere (som omfattes av de nye pensjonsreglene) vil det kunne være gunstig å ta ut lønn opp mot 7,1G (657.200) som er grensen for full opptjening i folketrygden, (18,1%). Selv om det vil bli noe høyere skatt på andel av lønnen (ca. 4.000), vil man oppnå ca. 16.000 i høyere pensjonsopptjening.

 

Arveavgift og generasjonsskifte

Mange er opptatt av om det kan bli gjeninnført arveavgift til høsten. Enkelte politikere har uttalt at de ønsker å gjeninnføre arveavgift dersom det blir en annen sammensetning på Stortinget. Det er ikke klargjort spesielt hva slags arveavgift man ser for seg.

Vi har dessverre ingen krystallkule å se inn i, men kan på generelt grunnlag si at det kan være hensiktsmessig å starte prosessen og vurdering av generasjonsskifte nå mens det ikke er arveavgift. Alternative hasteløsninger til høsten vil neppe gi bedre resultater.